I helgen har Environs grunnlegger Dr Des Fernandes møtt influencere, journalister og terapeuter i Oslo. Jeg har møtt han tidligere og gledet meg masse til denne dagen! Dr Des Fernandes er en plastikkirurg fra Cape Town, Sør-Afrika, som har viet bortimot 40 år til å forske på hud, spesielt bruken av A-vitamin i hudpleie. I en alder av 77 år viser han ingen tegn til å bremse. Fernandes forkynner sine teknikker – for eksempel needeling for kollagenstimulering og bruken av Retinyl Palmitate året rundt – og følger ikke mainstream prosedyrer. Han forkynner resultater, uten nedetid. Han er en sann fornøyelse å høre på.
Dr. Des Fernandes og meg (: leder av fanklubben…)
A-Vitamin i hudpleieprodukter
A-vitamin er den best dokumenterte ingrediensen vi bruker i hudpleieprodukter. Syntetisk A-vitamin ble allerede benyttet i 1947. I 1954 benyttet man Retinyl Palmitat i hudpleien, men Retinol «tok over» i 1969, i første omgang til behandling av akne. I 1990 kom Dr. Des Fernandes med sitt unike step-up system, som flere hudpleieserier nå har veldig suksess med. La meg forsøke å gjøre dette forståelig for alle:
Vitamin A kommer i flere former
- Estere ( retinyl palmitat), acetat og propionate er de som er minst irriterende for huden.
- Retinol er en alkohol og den eneste formen som kan tynne ut huden og som går over i blodet (derfor ikke anbefalt under graviditet).
- Retinsyre er det som mest effektivt reparerer DNA. Dette er reseptbelagt og ble hyppig brukt for et par tiår siden.
Retinyl Palmitat og Retinol : A-Vitamin
Cellene våre gjør retinyl palmitat til retinol i cytoplasma og igjen til retinsyre straks den penetrerer inn i cellekjernen. 80-90% av all A-vitamin i hudcellen lagres som retinyl palmitate, kun 3 % som retinol.
Retinyl Palmitat har den egenskapen at den absorberer UVA og UVB stråler i huden, omtrent som et solfilter. I denne prosessen reduseres også cellenes innhold av a-vitamin og vi blir mindre og mindre motstandsdyktige; huden eldes. Så lenge vi oppholder oss i dagslys trenger vi altså kontinuerlig påførsel av dette vitaminet. Dette er også årsaken til at vi trenger høyere doser retinyl palmitate om sommeren og kan trappe ned både ett og to hakk på vinterstid.
Retinol går kraftigere til verks og skal gi avskalling for å få en rask hudfornyelse. Ved bruk av Retinol må du regne med å blir rød og irritert, samt flasse i noen uker før resultatet blir synlig.
Environs filosofi er at vi ikke trenger den harde påkjenningen i huden som retinol gir (flassing og avskalling) , men at vi har mer glede av den milde og gradvis økende formen for a-vitamin i form av retinyl palmitat.
Bildet taler for seg: resultat av Retinyl Palmitat på huden i flere tiår.
Gradvis tilvenning
Vi har stadig mangel på retinyl palmitate i huden fordi dagslys bruker dette lageret. Ved mangel over lengre tid slutter hudcellen å «produsere» reseptorer for dette vitaminet. Hudcellen får stadig færre reseptorer og stadig mindre a-vitamin tas opp. Dette fører til aldring av huden, samtidig som den blir mindre motstandsdyktig mot øvrige påkjenninger. Ved daglig påføring av retinyl palmitate, produserer keratinocytten (hudcellene) flere reseptorer og større mengder retinyl palmitate kommer inn i cellen og gjør huden mer motstandsdyktig, smidig og ungdommelig.
Huden trenger gradvis tilvenning til a-vitamin. Hvor mye huden aksepterer avhenger av hvor mange reseptorer du har for dette i cellene.
Husk at d-vitamin har samme reseptorene som a-vitamin. Dermed vil flere reseptorer, også føre til økt opptak av d-vitamin. Ved bruk at retinyl palmitat vil derfor huden også ta bedre til seg d-vitamin.
Dette gjør a-vitamin med huden
- Regulerer talgproduksjon(akne)
- Hindrer tyrosinase (melaninproduksjonen/pigmentering)
- Gir en tykkere og sunnere hud(bedre beskyttelse)
- Jevner hudtonen(friskere)
- Øker hudens naturlige hyaluronsyreproduksjon(GAGS)(plumper)
- Stimmulerer fibroblastcellene til økt kollagen og elastin produksjon(mindre linjer og rynker)
- Øker potensiale til Langerhanscellene(bedre immunforsvar)
- Øker helingsposessen( får sår til å gro fortere)
- Beskytter cellens DNA
Stor takk til Dr. Des Fernandes og Yvonne som er fagansvarlig for Environ i Norge