Hver sommer hører jeg snakk om betakaroten, som skal gjøre deg brunere og mindre solbrent og egentlig ganske vakker… Som regel stemmer det ikke helt når noe er «for godt til å være sant», så jeg har begravet meg i forskning på dette området og forsøker her å gjøre det enkelt for dere:
Betakaroten er en del av en gruppe røde, orange og gule karotenoider. Disse dekker 50% av A-vitaminet vi får i oss via maten. Betakaroten finnes i frukter, grønnsaker og fullkorn, eller det fremstilles i laboratoriet.
Hvordan virker Betakaroten i kroppen?
Betakaroten blir til vitamin A i kroppen. Dermed blir den en essensiell antioksidant som beskytter cellene fra skade. A-vitamin beskytter og reparerer og virker som kraftig antioksidant i kroppen.
Hva gjør betakaroten for huden?
Dette er spesielt interessant, synes jeg. Jeg spurte Ann Helene Reiss (Dgl. helse-fag.no) som er min guru innen helsekost om dette. Hun forteller at huden påvirkes av kostholdet, og et optimalt inntak av alle næringsstoffer er avgjørende for en frisk og sunn hud. Pigmentet melanin som dannes i huden ved tilstedeværelse av betakaroten beskytter huden mot ultrafiolett stråling. Betakaroten og andre karotener fremmer pigmentdannelse, er sterke antioksidanter og har sterke fargestoffer. Karotenet i grønnsaker som for eksempel gulrøtter opptas kun delvis i kroppen vår, men fettstoffer f eks olivenolje, sammen med grønnsakene øker opptaket vesentlig.
Varsko
I noen tilfeller er det ikke forsket nok på effekten av betakaroten og du bør derfor være forsiktig.
Gravide og ammende anbefales å holde seg godt innenfor anbefalt dose, mye fordi det ikke foreligger forskning på hvordan barnet påvirkes.
Røyker du bør du ikke bruke betakaroten, da det foreligger forskning (riktignok ganske svak forskning) som kan tyde på at betakaroten i dette tilfellet kan øke dine sjanser for å få tarm-, lunge- og prostatakreft.
Etter operasjoner skal man ikke ta betakaroten før kroppen er 100 % restituert da dette kan ha en hemmende effekt på helingen.
Anbefalte doser:
Betakaroten er tilgjengelig både som vannbasert og oljebasert. Det ser ut til at det vannbaserte absorberes lettere i kroppen.
Ann-Helen forteller at regelverket for omsetning av kosttilskudd i Norge er strengt i forholdt til innholdsstoffer og dosering. Å ta betakaroten fra naturlige kilder som kosttilskudd er trygt å bruke. Som navnet tilsier «tilskudd til kosten» er det et supplement og skal tas sammen med mat, i den dosering som står oppgitt. Betakaroten er trygt å ta i anbefalt dose, men det er ikke anbefalt som generelt positivt tilskudd for alle. Tas betakaroten i høye doser, over en lang periode, har det en tendens til å farge huden gul/orange. Dette er et tegn på for fulle lagre av betakaroten.
I hvilken mat finner vi betakaroten?
- Aprikos
- Asparges
- Brokkoli
- Gulrøtter
- Kinakål
- Grapefrukt
- Urter og krydder, som chilly, oregano, paprika.
- Ketchup
- Noen typer margarin
- Løk
- Bønner
- Pepper
- Plommer
- Spinat
- Squash
- Søtpoteter
Som nevnt dekker du behovet for betakaroten og du følger et kosthold rikt på disse matvarene. For stort inntak av tilskudd kan gi deg for mye betakaroten.
Bruk betakaroten med måte, da vil det gjøre din hud mer motstandsdyktig mot solen. Ikke overdriv!
Les gjerne mer om temaet her:betakaroten